AGILITY
Agility er en spennende og fartsfylt hundesport, men også meget motiverende og morsom hvis man bare ønsker å ha det gøy med hunden. Agility har også vist seg å være positivt og motiverende for mennesker som trenger å bli tryggere på seg selv, - eksempelvis som valgfag på ungdomsskole. Men agility kan også være en sportsgren på høyeste nivå, avhengig av hvor mye man trener og deltar på stevner. Agility er dessuten en av de raskest voksende sportsgrenene for hunder, også i Norge. I all enkelhet er agility et kort, men svært fartsfylt hinderløp for hunder, der hundefører bidrar aktivt med styringskommandoer hunden må utføre for å lykkes. Kort sagt: agility er teamarbeid.
Opprinnelse
Ordet agility kommer fra engelsk og betyr «hurtighet» eller «smidighet». Den ble første gang vist på Crufts dog show i London, i februar 1978. I Norge ble agility godkjent som konkuranseform av NKK i 1986.
Bakgrunnen for sporten var at John Varley fikk i oppdrag å organisere et morsomt og fengende pauseinnslag i pausene mellom lydighetsmesterskapet og da gruppebedømmelsene i showringen på Crufts. Varley var egentlig en hesteinteressert og tok utgangspunkt i sprangridning
med hest da han planla innslaget. Siden han ikke hadde særlig erfaring med hunder selv, kontaktet han sin venn Peter Meanwell, en kjent hundedommer og lydighedsutøver, og spurte om han kunne hjelpe med å konstruere hindere og regler til en slik øvelse, ut
fra hans kunnskap og erfaring med hunder. Resultatet ble agility.
Agilitybanen
Agility utøves på en agilitybane, der hindre blir satt i system etter bestemte regler (se regelverk). Hindertyper: hoppehindre, hjul, mur, lengdehopp, bom, vippe, møne, slalåm og bord.
En konkurransebane består av 17-20 hindre med en avstand på mellom 5 og 7 meter. Den totale banelengden hunden skal tilbakelegge er rundt 130-150 m. Banestørrelsen kan variere litt, men en konkurransebane er ofte rundt 30m x 40m.
Trening og konkurranser
Agility krever trening, trening og atter mer trening om man vil bli god. De beste ekvipasjene kan komme med på landslaget i agility, men de langt fleste velger å drive med denne sporten for sin egen og hundens fornøyelse. Og hundene ser definitivt ut til å elske det.
Det arrangeres konkurranser i agility på lokalplan, nasjonalt plan og internasjonalt plan, herunder også Norgesmesterskap og Verdensmesterskap.
Størrelsesklassene:
Det konkurreres i tre størrelsesklasser. Deltakeren melder selv hunden på i riktig klasse. Ved tvil kan dommeren forlange hunden kontrollmålt. Hund som har deltatt i en størrelsesklasse kan ikke senere melde på i en annen størrelsesklasse, med mindre den blir flyttet som følge av kontrollmåling.
Small (skulderhøyde under 35 cm)
Medium (skulderhøyde 35-43 cm)
Large (skulderhøyde over 43 cm)
Klasseinndeling:
- Klasse 1: For hunder som ikke tidligere har stilt i en høyere klasse.
- Klasse 2: Hunder som har oppnådd tre (3) opprykksnapp (feilfritt løp) på offisiell konkurranse i klasse 1, og som ikke tidligere har stilt i høyere klasse, kan stille i klasse 2.
- Klasse 3: Hunder som har oppnådd tre (3) opprykksnapp (feilfritt løp + pallplassering) i klasse 2, kan stille i klasse 3.
Det arrangeres både individuell hoppklasse og agilityklasse. Disse er relativt like, men hoppklassen inneholder ikke felthindre og bord.
Lagklasse:
Hvert lag kan bestå av tre eller fire forskjellige hunder med forskjellige førere. Bare resultatene fra de tre beste ekvipasjene teller. Deltakere på et lag skal også være påmeldt i en av de individuelle klassene. Kun klubber som har samarbeidsstatus med NKK kan delta med lag. En og samme hund kan kun delta for én raseklubb samt for én ikke-raseklubb pr. kalenderår.
Hunder:
Alle typer hunder kan delta i agility, men noen raser er mer egnet enn andre. De vanligste hundene i agility er gjeterhunder: Border collie og Shetland sheepdog. Disse er lette, raske hunder med stor arbeidslyst.
