Tillitsverv

Tillitsverv i NKK og inntektsbringende virksomhet

Publisert på NKKs nettsider 06.01.2017

NKKs hovedstyre diskuterte i møte nr. 3/16, 30. mars 2016, ulike

problemstillinger knyttet til tillitsverv og inntektsbringende virksomhet.

Hovedstyret(HS) fattet følgende vedtak:

Vurderingen som ligger til grunn for vedtaket er at temaet er mangfoldig og sammensatt og

vanskelig lar seg gjøre å regulere på en god måte. Det er ikke ønskelig å regulere området på

en måte som gjør at dyktige hundemennesker som har hovederverv eller bierverv innenfor

området hund, ikke kan eller bør oppnevnes/velges til ulike komiteer, utvalg mv. Dette fordi

man fort vil ende i en situasjon hvor mye god kompetanse «går tapt» og organisasjonen blir

skadelidende totalt sett.

Imidlertid er det viktig at den enkelte viser godt skjønn og forstand og er oppmerksom på de

dilemmaer som kan oppstå. Viktigheten av å vurdere egen habilitet i saker hvor dette kan bli

et spørsmål er vesentlig.

Klubber og forbund bes formidle informasjonen i dette skrivet til sine medlemmer slik at

problemstillingene er godt kjent og den enkelte således kan utvise godt skjønn i eventuelle

skjæringspunkter mellom tillitsverv i NKKs organisasjon og inntektsbringende virksomhet.

Om tillitsverv i NKK og inntektsbringende virksomhet

Forholdet mellom det å ha tillitsverv i NKK og egen næringsvirksomhet tilknyttet hund tas

tidvis opp på ulike nivåer i NKK som et dilemma og potensiell interessekonflikt.

NKK er en medlemsorganisasjon bestående av medlemsklubber og forbund. Organisasjonen

har ulike styrer, utvalg og særkomiteer som igjen har fagutvalg og kompetansegrupper knyttet

til seg. I alle disse oppnevnte komiteene/gruppene sitter personer som er foreslått som

tillitsvalgte fra eller på vegne av sine klubber, forbund eller fagmiljøer.

I tillegg er det i NKK en rekke personer som har tillitsverv i kraft av at de innehar ulike

autorisasjoner gitt av NKK, eks. instruktører, figuranter, testledere, konkurranseledere,

prøvedommere og eksteriørdommere.

Svært mange av medlemmene i klubber og forbund har et høyt engasjement innenfor området

hund totalt sett. Dette kan være både som utøvere, oppdrettere, instruktører i egen eller andres

virksomhet, hundemassører, veterinærer, drift av hundeskoler mv.

Fra tid til annen oppstår diskusjon og/eller potensielle interessekonflikter knyttet til forholdet

mellom på den ene siden å ha tillitsverv eller autorisasjon i NKK versus det faktum atpersoner også har hund eller hunderelatert virksomhet som sitt hovederverv eller bierverv for inntektsbringende arbeid.

NKKs hovedstyre har tidligere vedtatt:

Vedtaket er blant annet gjengitt i NKKs utdanningsplan for instruktører. Administrasjonen har

også henvist til dette i de tilfellene det har vært personer valgt i kompetansegrupper som har

drevet kursvirksomhet/hundeskoler e.l., dvs. at man ikke kan reklamere for sitt verv i NKK i

fm. sin egen kommersielle virksomhet.

NKKs Disiplinærkomite (DK) har tidligere gitt dommer advarsel da vedkommende arrangerte

uoffisielt stevne, hvor påmeldingsinntekten gikk til vedkommende selv/dennes virksomhet.

DK har således lagt føringer om at dommere ikke har anledning til å arrangere uoffisielle

stevner til egen vinning.

Informasjon om HS sitt vedtak av 1992 er ikke sendt ut til enhver som gis autorisasjon i NKK

systemet. Imidlertid berøres temaet indirekte i etiske retningslinjer. Eksempelvis fra etiske

retningslinjer for eksteriørdommere:

Området er mangfoldig og det er ulike hensyn som taler for og imot hvor mye regulering man

skal søke å legge på medlemmer i klubber og forbund.

Habilitet og integritet må selvfølgelig være avgjørende. Bakgrunnen for vedtaket i 1992

vedrørende kommersiell virksomhet var knyttet opp mot at NKK ønsker å tilrettelegge for

aktiviteter og inntekter i regi av - og til klubber og forbund, og ikke berike enkeltpersoner.

Klubber og forbunds virksomhet er i all hovedsak basert på frivillighet og ikke lønnsbasert

innsats som vil være i konkurranse med det frivillige arbeidet.

Klubber og forbund arrangerer lydighetskurs mv i regi av klubbene. Her benyttes gjerne

klubbens egne instruktører, enten på dugnad eller med svært lav godtgjørelse. Inntektene som

hundeeierne betaler for deltakelse går til klubb/forbund, som igjen benytter denne inntekten til

drift av klubben, sponsing av lag, leie av treningssted, treningsmateriell mv.

Instruktører som i privat regi, eller i regi av etablerte hundeskoler, tar ofte høyere pris av

hundeeierne og inntektene går til den kommersielle virksomheten. Det er mange som holder

hundekurs i Norge, også personer som ikke innehar «formell autorisasjon» i form av

instruktørutdanning el. Erfarne utøvere, eks. landslagsdeltakere og andre som har meritter fra

ulike områder, holder kurs både i privat regi og på forespørsel fra klubber, treningsgrupper

mv.Intensjonen med HS vedtaket fra 1992 var antakelig at man ønsket å verne om

klubber/forbunds inntektsgrunnlag, både hva gjelder avholdelse av kurs og gjennomføring av

arrangementer (prøver, utstillinger mv).

NKK er kjent med at enkelte instruktører som holder eks. 2-3 kurshelger i løpet av et år har

opprettet eget firma for å kunne følge skattelovgivningen i Norge. Det er som kjent svært

begrenset hvor mye godtgjørelse en instruktør, dommer, ringsekretær e.l. kan motta uten at

dette blir regnet som skattbar inntekt.

På den ene siden kan man tenke seg at NKK bør kunne være stolt av at den utdanningen og

autoriseringen som foregår via NKKs klubber og forbund mv er svært attraktiv. Man kan

tenke seg at det å reklamere for at man er instruktør utdannet gjennom NKK vil kunne bidra

til å profilere NKK og til at flere blir medlem i klubber og forbund mv. Det er tidligere

klarlagt at instruktørutdanningen i NKKs regi ofte er mer omfattende enn det private aktører

krever for personer de godkjenner som instruktører. Det er ikke grunn til å tro at dette er

endret i nyere tid.

På den andre siden kan det selvfølgelig være uheldig om personer utdannet via NKKs

medlemsklubber utøver konkurrerende virksomhet i samme område som klubbene, og dette

medfører at klubbene ikke får påmeldinger til sine kurs, ikke får instruktører som kan/vil drive

frivillig arbeid lenger osv. Det samme vil også gjelde om enkeltpersoner, dommere eller andre

arrangerer uoffisielle stevner med aktiviteter som også NKKs klubber avholder (eks. lydighet,

agility mv.) og påmeldingsavgift blir inntekt til disse fremfor til klubben.

Når det gjelder verv og integritet mv. så er dette også et utvidet spørsmål:

Kan man som oppnevnt medlem i HS, komiteer, utvalg, kompetansegrupper mv. ha

arbeid eller privat virksomhet som gjør at man kan «reklamere» for ens egen

kompetanse eller virksomhet?

Sett i relasjon til HS vedtaket fra 1992 er muligens svaret nei. Hvis det er slik at svaret er nei,

så er dette heller ikke uproblematisk da det i de fleste tilfeller nettopp er den enkeltes

kompetanse (og erfaring) som er bakgrunnen for at man er oppnevnt.

Satt på spissen kan man da tenke seg dilemmaet synliggjort gjennom:

 jurister/advokater oppnevnes i NKKs lovkomite, disiplinærkomite og appellutvalg

 veterinærer er oppnevnt i NKKs Sunnhetsutvalg

 instruktører, dommere eller dyktige utøvere tilbyr kurs eller andre tjenester og

samtidig er oppnevnt som medlem i særkomite, kompetansegruppe e.l.

Å være dommer eller inneha andre autorisasjoner eller tillitsverv (medlem i komiteer,

kompteansegrupper mv) i NKK systemet er et tillitsverv og disse representanter er å betrakte

som NKKs representanter og ambassadører. Den enkelte må være seg denne rollen bevisst.

HS vedtak 46/16 erstatter vedtaket fra 1992, og HS setter «ikke ned foten» for at man kan

kombinere tillitsverv i NKK med privat virksomhet knyttet til hund. Den enkelte vil imidlertid

selv være ansvarlig for å utøve godt skjønn og eventuelt selv ta initiativ til å avklare

problemstiller som man tenker kan være problematisk i fht. tillitsverv og egen

inntektsbringende virksomhet.