
Tillitsverv
Tillitsverv i NKK og inntektsbringende virksomhet
Publisert på NKKs nettsider 06.01.2017
NKKs hovedstyre diskuterte i møte nr. 3/16, 30. mars 2016, ulike
problemstillinger knyttet til tillitsverv og inntektsbringende virksomhet.
Hovedstyret(HS) fattet følgende vedtak:
Vurderingen som ligger til grunn for vedtaket er at temaet er mangfoldig og sammensatt og
vanskelig lar seg gjøre å regulere på en god måte. Det er ikke ønskelig å regulere området på
en måte som gjør at dyktige hundemennesker som har hovederverv eller bierverv innenfor
området hund, ikke kan eller bør oppnevnes/velges til ulike komiteer, utvalg mv. Dette fordi
man fort vil ende i en situasjon hvor mye god kompetanse «går tapt» og organisasjonen blir
skadelidende totalt sett.
Imidlertid er det viktig at den enkelte viser godt skjønn og forstand og er oppmerksom på de
dilemmaer som kan oppstå. Viktigheten av å vurdere egen habilitet i saker hvor dette kan bli
et spørsmål er vesentlig.
Klubber og forbund bes formidle informasjonen i dette skrivet til sine medlemmer slik at
problemstillingene er godt kjent og den enkelte således kan utvise godt skjønn i eventuelle
skjæringspunkter mellom tillitsverv i NKKs organisasjon og inntektsbringende virksomhet.
Om tillitsverv i NKK og inntektsbringende virksomhet
Forholdet mellom det å ha tillitsverv i NKK og egen næringsvirksomhet tilknyttet hund tas
tidvis opp på ulike nivåer i NKK som et dilemma og potensiell interessekonflikt.
NKK er en medlemsorganisasjon bestående av medlemsklubber og forbund. Organisasjonen
har ulike styrer, utvalg og særkomiteer som igjen har fagutvalg og kompetansegrupper knyttet
til seg. I alle disse oppnevnte komiteene/gruppene sitter personer som er foreslått som
tillitsvalgte fra eller på vegne av sine klubber, forbund eller fagmiljøer.
I tillegg er det i NKK en rekke personer som har tillitsverv i kraft av at de innehar ulike
autorisasjoner gitt av NKK, eks. instruktører, figuranter, testledere, konkurranseledere,
prøvedommere og eksteriørdommere.
Svært mange av medlemmene i klubber og forbund har et høyt engasjement innenfor området
hund totalt sett. Dette kan være både som utøvere, oppdrettere, instruktører i egen eller andres
virksomhet, hundemassører, veterinærer, drift av hundeskoler mv.
Fra tid til annen oppstår diskusjon og/eller potensielle interessekonflikter knyttet til forholdet
mellom på den ene siden å ha tillitsverv eller autorisasjon i NKK versus det faktum atpersoner også har hund eller hunderelatert virksomhet som sitt hovederverv eller bierverv for inntektsbringende arbeid.
NKKs hovedstyre har tidligere vedtatt:
Vedtaket er blant annet gjengitt i NKKs utdanningsplan for instruktører. Administrasjonen har
også henvist til dette i de tilfellene det har vært personer valgt i kompetansegrupper som har
drevet kursvirksomhet/hundeskoler e.l., dvs. at man ikke kan reklamere for sitt verv i NKK i
fm. sin egen kommersielle virksomhet.
NKKs Disiplinærkomite (DK) har tidligere gitt dommer advarsel da vedkommende arrangerte
uoffisielt stevne, hvor påmeldingsinntekten gikk til vedkommende selv/dennes virksomhet.
DK har således lagt føringer om at dommere ikke har anledning til å arrangere uoffisielle
stevner til egen vinning.
Informasjon om HS sitt vedtak av 1992 er ikke sendt ut til enhver som gis autorisasjon i NKK
systemet. Imidlertid berøres temaet indirekte i etiske retningslinjer. Eksempelvis fra etiske
retningslinjer for eksteriørdommere:
Området er mangfoldig og det er ulike hensyn som taler for og imot hvor mye regulering man
skal søke å legge på medlemmer i klubber og forbund.
Habilitet og integritet må selvfølgelig være avgjørende. Bakgrunnen for vedtaket i 1992
vedrørende kommersiell virksomhet var knyttet opp mot at NKK ønsker å tilrettelegge for
aktiviteter og inntekter i regi av - og til klubber og forbund, og ikke berike enkeltpersoner.
Klubber og forbunds virksomhet er i all hovedsak basert på frivillighet og ikke lønnsbasert
innsats som vil være i konkurranse med det frivillige arbeidet.
Klubber og forbund arrangerer lydighetskurs mv i regi av klubbene. Her benyttes gjerne
klubbens egne instruktører, enten på dugnad eller med svært lav godtgjørelse. Inntektene som
hundeeierne betaler for deltakelse går til klubb/forbund, som igjen benytter denne inntekten til
drift av klubben, sponsing av lag, leie av treningssted, treningsmateriell mv.
Instruktører som i privat regi, eller i regi av etablerte hundeskoler, tar ofte høyere pris av
hundeeierne og inntektene går til den kommersielle virksomheten. Det er mange som holder
hundekurs i Norge, også personer som ikke innehar «formell autorisasjon» i form av
instruktørutdanning el. Erfarne utøvere, eks. landslagsdeltakere og andre som har meritter fra
ulike områder, holder kurs både i privat regi og på forespørsel fra klubber, treningsgrupper
mv.Intensjonen med HS vedtaket fra 1992 var antakelig at man ønsket å verne om
klubber/forbunds inntektsgrunnlag, både hva gjelder avholdelse av kurs og gjennomføring av
arrangementer (prøver, utstillinger mv).
NKK er kjent med at enkelte instruktører som holder eks. 2-3 kurshelger i løpet av et år har
opprettet eget firma for å kunne følge skattelovgivningen i Norge. Det er som kjent svært
begrenset hvor mye godtgjørelse en instruktør, dommer, ringsekretær e.l. kan motta uten at
dette blir regnet som skattbar inntekt.
På den ene siden kan man tenke seg at NKK bør kunne være stolt av at den utdanningen og
autoriseringen som foregår via NKKs klubber og forbund mv er svært attraktiv. Man kan
tenke seg at det å reklamere for at man er instruktør utdannet gjennom NKK vil kunne bidra
til å profilere NKK og til at flere blir medlem i klubber og forbund mv. Det er tidligere
klarlagt at instruktørutdanningen i NKKs regi ofte er mer omfattende enn det private aktører
krever for personer de godkjenner som instruktører. Det er ikke grunn til å tro at dette er
endret i nyere tid.
På den andre siden kan det selvfølgelig være uheldig om personer utdannet via NKKs
medlemsklubber utøver konkurrerende virksomhet i samme område som klubbene, og dette
medfører at klubbene ikke får påmeldinger til sine kurs, ikke får instruktører som kan/vil drive
frivillig arbeid lenger osv. Det samme vil også gjelde om enkeltpersoner, dommere eller andre
arrangerer uoffisielle stevner med aktiviteter som også NKKs klubber avholder (eks. lydighet,
agility mv.) og påmeldingsavgift blir inntekt til disse fremfor til klubben.
Når det gjelder verv og integritet mv. så er dette også et utvidet spørsmål:
Kan man som oppnevnt medlem i HS, komiteer, utvalg, kompetansegrupper mv. ha
arbeid eller privat virksomhet som gjør at man kan «reklamere» for ens egen
kompetanse eller virksomhet?
Sett i relasjon til HS vedtaket fra 1992 er muligens svaret nei. Hvis det er slik at svaret er nei,
så er dette heller ikke uproblematisk da det i de fleste tilfeller nettopp er den enkeltes
kompetanse (og erfaring) som er bakgrunnen for at man er oppnevnt.
Satt på spissen kan man da tenke seg dilemmaet synliggjort gjennom:
jurister/advokater oppnevnes i NKKs lovkomite, disiplinærkomite og appellutvalg
veterinærer er oppnevnt i NKKs Sunnhetsutvalg
instruktører, dommere eller dyktige utøvere tilbyr kurs eller andre tjenester og
samtidig er oppnevnt som medlem i særkomite, kompetansegruppe e.l.
Å være dommer eller inneha andre autorisasjoner eller tillitsverv (medlem i komiteer,
kompteansegrupper mv) i NKK systemet er et tillitsverv og disse representanter er å betrakte
som NKKs representanter og ambassadører. Den enkelte må være seg denne rollen bevisst.
HS vedtak 46/16 erstatter vedtaket fra 1992, og HS setter «ikke ned foten» for at man kan
kombinere tillitsverv i NKK med privat virksomhet knyttet til hund. Den enkelte vil imidlertid
selv være ansvarlig for å utøve godt skjønn og eventuelt selv ta initiativ til å avklare
problemstiller som man tenker kan være problematisk i fht. tillitsverv og egen
inntektsbringende virksomhet.